Tanker om kajakkpadling

Foto: Audun Finstad
TEKST OG FOTO:

AUDUN FINSTAD

Interessen for kajakkpadling har vært stor de siste årene og fremdeles er det mange som har lyst til å prøve seg på dette. Og det kan uten videre anbefales. Hvis interessen er tilstedet kommer antagelig fjellsportsgruppa til å satse litt mer på kajakkpadling i årene som kommer. I år har vi to turer og et kurs på programmet. I tillegg vil det kanskje bli noen kortere turer og noen treningsøkter.

Jeg tror det er særlig to ting som har betydning for om kajakkpadling blir en varig interesse hos folk. For det første, det rent sosiale rundt padlingen. Og for det andre, som delvis kan være en konsekvens av det første, muligheten for å utvikle seg som padler. For noe av det som gjør padling interessant er nettopp potensialet man har for å utvikle sine ferdigheter. Det kan man hver gang man er på tur, uansett hvilket nivå man starter på. Jo mer man padler, jo mer erfaring får man for så vidt, men ikke alle ting kommer av seg selv.  Det er viktig å tilegne seg noen kunnskaper og å lære litt teknikk også. Og etter hvert som man får mer trening og erfaring kan det nesten føles som om man opplever kajakkpadlingen på nye måter fra år til år.

Det er med kajakkpadling som det er med fjellturer. Kunnskaper, utstyr og ferdigheter må stå i forhold til turene man velger. Men også for en nybegynner kan hvert år bli like spennende.

Mange som skal kjøpe kajakk for første gang tenker at den må være stødig. For noen er dette sikkert fornuftig. Men etter noen mil i en stor og stødig kajakk er det ikke så rent få som begynner å lure på om de ikke burde hatt en kajakk som veide litt mindre, var litt raskere eller lettere å manøvrere. Og etter hvert starter kanskje jakten på "den perfekte kajakk". Men akk, man oppdager jo raskt at kajakker som er best på alt ikke finnes. I stedet ender mange opp med flere kajakker til forskjellig bruk, til stor glede for de som selger kajakker. Ikke noe kan være så enkelt, eller like gjerne så vanskelig, som for en nybegynner å velge kajakk. Men det som kan være like viktig som kajakken, eller kanskje til og med viktigere, er faktisk kajakkåra og måten man bruker den på. Det er noe jeg kunne hatt interesse av å visst litt mer om da jeg selv kjøpte min første kajakk.

I gamle dager ble det brukt store neverkanoer for å transportere varer på elvene i den kanadiske villmarken. I nesten hundre år var det å padle disse et yrke. Jeg så et sted at de padlet 30 tak på den ene siden før de byttet til den andre osv. De padlet 50 minutter hver time, 15 timer i døgnet, dag etter dag, tusenvis av kilometer. Det jeg merket meg spesielt var at de holdt en ganskehøy takt. Faktisk ca et padletak i sekundet. De hadde nok lært at dette fungerte best.

Dette kan kanskje være en parallell til sykling. Veldig mange tråkker med for lav frekvens fordi dette føles mest naturlig. Det er imidlertid mer belastende for beina og ikke nødvendigvis det som gir best fremdrift i lengden. Men det å vende seg til høyere tråkkfrekvens kan være en litt slitsom omstilling. Og slik kan det nok være for mange når det gjelder padling også.

Hvis man tenker seg padlefrekvens i forhold til gear på en sykkel så vil det høyeste gearet bety store åreblad, langt skaft og lange åretak. Dette har tatt knekken på mange padlere. Lavere gear vil si åreblad med mindre areal, kortere skaft og ikke for lange åretak. Avstanden mellom årebladet og kajakkskroget i løpet av padletaket har også endel å si i denne sammenhengen.

Mange som ikke er så veldig sterke kan faktisk ha ganske god utholdenhet. Med litt høyere frekvens, riktig åre og riktig teknikk kan disse ofte padle ganske lange dagsetapper uten å bli utslitt. Alle burde egentlig bruke litt tid på å finne det riktige "padlegearet" hvor de kan holde passe "turtall" uten å måtte bruke for mye krefter.

Det ligger en annen stor bonus i det å øke padlefrekvensen i en kajakk. Spesiellt når man korter inn tiden fra man løfter det ene årebladet opp av vannet til man setter det andre nedi. Og det er at man begrenser energitapet som oppstår gjennom kajakkens hastighetsvariasjoner. Med en gang begge årebladene er ute av vannet begynner kajakken å miste fart. Jo mer kraft man legger i åretakene for å holde samme fart med lavere frekvens, jo større blir hastighetsvariasjonene, og jo større blir energitapet. Dette kan enkelt illustreres med å ta en toliters brusflaske og bevege den med jevn hastighet mot å bevege den ved å stadig variere hastigheten i rykk og napp.

Ved å øke takten kan man med litt trening få mer ut av selve padletaket også. Alle som har prøvd å heise seg opp etter armene vet at det blir tyngre og tyngre jo mer armene bøyes. Man er rett og slett sterkest i begynnelsen. Og dette kan utnyttes. Hvis man strekker armen helt ut og vrir seg mest mulig for å få hånda lengst mulig frem i det man skyver årebladet ned i vannet, vil man kunne trekke åra til seg med ganske stor kraft i begynnelsen av åretaket. Det ligger en ganske stor gevinst i å utnytte den fremste delen av åretaket mest mulig.

Dette er for de sterke eller for racerne tenker kanskje noen. Men det kan like gjerne være motsatt. Det er nemlig slik at nesten alle kajakker glir veldig lett gjennom vannet inntil rundt fem kilometer i timen. Men etter hvert som farten øker mer og mer vil motstanden øke veldig mye mer. Jo sterkere man er, jo høyere fart kan man holde, men jo mindre fartsøkning får man igjen for en viss mengde ekstra innsats. Jeg tror dette er grunnen til at mange middels trente havpadlere ikke legger så stor vekt på padleteknikk. Man føler ikke at det gir så stor uttelling under normale forhold. Men nybegynnere og de som ikke er så fysisk sterke, som gjerne holder litt lavere hastigheten i utgangspunktet, de får mye mer igjen for bedre padleteknikk. Og hvis man først har lært god åreføring så vil man kunne trene seg opp mer effektivt også. I tillegg vil man lettere unngå belastningsskader og lignende.

Må man padle så fort? Nei, men noen ganger vil man jo få motvind og strømmen imot seg. Gevinsten av effektiv padleteknikk er veldig stor under slike forhold. Og andre ganger kan man bare få lyst til å padle litt lengre. Det dreier seg slett ikke bare om hastighet. Mer om energieffektivitet og best mulig utnyttelse av flest mulig muskler.

Men noen ulemper må det vel være? Ja, sant skal være sant. Skal man padle effektivt så vil dette bety det man kaller "høy åreføring". Og da kan man få litt mer vann i hodet. Særlig i sidevind. Og en annen ting, spesielt hvis man vil prøve å korte inn tiden mellom isettene, (da man stikker årebladet ned i vannet) så vil åras vekt bety en del. Lette årer av brukbar kvalitet er som regel ikke de billigste. Men det som for mange vil oppleves som mest negativt er nok at det å øke takten og trene på riktig teknikk oppleves som litt strevsomt i begynnelsen.

Hvis man setter seg i en kajakk for første gang og prøver å teste ut det jeg har skrevet her, så vil det nok ikke være så lett og forstå betydningen av det. Det tar litt tid før man i det hele tatt blir vant til å sitte i en kajakk og fekte med en åre. Og padleteknikk er kanskje det man må jobbe mest med når man skal lære seg teknikk. Men etter hvert vil man kunne oppdage at padleteknikk betyr mer en folk flest aner. Bokstavelig talt, for de fleste har bare ganske overfladiske kunnskaper om dette. Men hvis man tar sikte på å bli en skikkelig kajakkpadler så er jeg ikke i tvil om nytten av å være seg slike ting bevisst fra begynnelsen av. Kajakkpadlingen består jo hovedsakelig av padling. Veraas Larsen vant ikke gull fordi han var sterkest. Men han var best på teknikk.
Når det gjelder selve kajakkåra så finnes det tre hovedtyper. Den skjeformede wingåra, den tannpirkerformede eskimoåra og "den vanlige flate åra". Wingåra er den mest energieffektive. Den brukes av alle som vinner medaljer i flattvannspadling. Det kan være litt belastende å padle med denne på samme måte som med vanlige årer med store åreblad. (høyt gear). Etter min mening passer wingåra best for folk med litt erfaring. Den er f.eks ikke så egnet til såkalte støttetak. Den gir lite motstand hvis den treffer vannet med den runde baksiden først. På en annen side er det faktisk lettere å rulle med en wingåre enn med en vanlig åre.
Eskimoåra er veldig snill mot armer og skuldre. Den har også noen fordeler i vind. Vinden får ikke så godt tak i de lange tynne årebladene. Det er faktisk ikke så veldig uvanlig at folk velter pga av at vinden tar tak i åra. De som kan bruke en eskimoåre sier at den har litt av den samme effekten som en wingåre. Det vil si, årebladet skaper et over- og undertrykk, som rundt en flyvinge, når den dras gjennom vannet. På den måten skal den kunne gi litt mer fremdrift i taket. Samtidig er areale på det lange tynne årebladet så lavt at den kan sies å tilsvare et "lavere gear". I forhold til andre årer er den ikke spesielt dyr heller. Mange lager faktisk slike årer selv av treplanker. Enkelte hevder at de under visse forlhold padler raskere med en eskimoåre enn med andre årer. Årsaken til dette kan kanskje være at de automatisk holder en litt høyere padlefrekvens.
De fleste kjøper nok en "vanlig flat åre". Disse lages i uendelig mange varianter. Noen er nesten ubrukelige og andre er svært gode. For en nybegynner vil kanskje prisen bety endel. Rimeligere årer med plastikkblad kan fungere helt greit, men mange av dem kan være litt tyngre. Og den vekten som betyr aller mest på en kajakkåre er nettopp vekten av årebladene. Disse sitter jo ytterst og skal beveges og løftes mest. Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg valgte en åre med plastikkblad da jeg skulle begynne å padle en ganske ustødig racer. Åra fungerer faktisk utmerket som "ballansestav". Kajakken føltes merkbart mer krevende da jeg gikk over til en lett åre av karbonfiber. Ellers har jeg inntrykk av at ganske mange bytter ut en billigere åre med en dyrere når de har padlet en stund. Og hvis den første åra da har delbart skaft så kan den fungere veldig greit som reserveåre på turer.
I Norge brukes mest "venstreårer". Det vil si man styrer vinkelen på årebladene med venstrehånda under padlingen, hvis årebladene har forskjellig vinkel i forhold til hverandre vel og merke. De fleste har det. I resten av verden er det vanlig med "høyreårer". Til og med i land med venstrekjøring. Hvis man veksler mellom høyre- og venstreåre helt fra begynnelsen vil man kanskje kunne fortsette med å bruke begge typer. Men hvis man først har blitt vant til en av typene vil det være veldig fort gjort å sette årebladet feil i vannet og faktisk velte hvis man bytter om. Kvalitetsårer med delbart skaft kan ofte settes sammen med årebladene i mange forskjellige vinkler og da kan de brukes både som venstre og høyereåre. I tillegg kan noen årer leveres med regulerbar lengde. Dette kan være en veldig stor fordel for alle de som ikke er sikker på hvor lang åre som passer best for dem.
Men jo mer man vil ha, jo dyrere blir det.
Noen årer kan leveres med "bøyd skaft" også, gjerne mot et ikke helt ubetydelig pristillegg. Det vil si at håndgrepene har en mer naturlig vinkel enn på de rette skaftene. I utgangspunktet ble visst disse skaftene laget for folk som trente mye og hadde problemer med håndleddene. Da ble belastningen på leddene mindre. Bøyde skaft veier som regel litt mer enn rette skaft men mange liker likevel disse, enten de har problemer med håndleddene eller ikke. Men for de fleste er nok ikke bøyde skaft nødvendig. Og helt til slutt, hvis noen skulle vurdere en åre med bøyd skaft og regulerbar årelengde så er det en liten mulighet for at grepet kan bli for smalt eller for bredt. Men jeg tror ikke denne kombinasjonen er så vanlig. Når åra holdes riktig skal begge albuene ha en vinkel på 90 grader hvis overarmene holdes rett ut til siden. Ellers har jo mange padleårer åreblad som er limt på skaftet. Hvis åra er for lang kan man etter litt oppvarming trekke årebladene av, kutte skaftet til riktig lengde og lime bladene på igjen.
Dette var den første av noen ganske uformelle artikler som er skrevet med tanke på å sette tankene i sving hos de som har lyst til å lære litt om kajakkpadling. Noe ligger kanskje litt frem i tid for en nybegynner, men det kan være viktig å sette seg noen mål? Noe kan kanskje virke litt komplisert men jeg tror faktisk ikke det er pedagogisk riktig å fremstille alt så enkelt som mulig. Da slapper hjernecellene alt for mye av. Det er ikke helt i DNT-fjellsport's ånd  :-)
I den neste artikkelen vil jeg prøve å skrive litt om kajakkpadling og sikkerhet.

Skrevet av Axel Bjelke 3. april 2016