Turreferat: Adventtur til Mjåvasshytta desember 2017

Over Sundstølheia, mot Vindilhytta.
Over Sundstølheia, mot Vindilhytta. Foto: Axel Bjelke

Ikke alle turer skal være like tunge og strabasiøse – denne gikk korte syv kilometer over Sundstølheia – med ski på beina fra Vindilhytta til Mjåvasshytta. Datoen var 2. desember, det nærmer seg vintersolverv og ifølge almanakken skulle vi få hjelp av fullmånen til å navigere i skumringen. Det skulle vise seg at hodelyktene måtte frem likevel, først når vi nærmet oss hytta viste månen seg gjennom noen sprekker i skylaget. Men det var senere på kvelden.

Åtte deltakere var påmeldt til denne turen første helgen i advent, og med turkoordinators lovnad om skiføre og godt vær på søndag suste vi avgårde mot Gjøvdal og parkeringsplassen ved Vindilhytta. Den ene bilen suste like godt forbi avkjøringen til Gjøvdal og måtte snu et stykke på vei mot Treungen, så noen av deltakerne hadde god tid til å finne frem ski og utstyr mens vi ventet på de villfarne. Like godt å gjøre seg ferdig med feilnavigering før skituren startet. Noe forventningsfulle fant deltakerne frem smøring og feller, her var det mange som gikk sin første skitur denne sesongen.

Bare en liten time etter skjema trasket gjengen oppover den vasstrukne stien fra parkeringsplassen med skiene i hendene. Klokken var blitt 1350 og med litt somling ville det bli mørkt før vi nådde hytta, uten at det gjorde noe. I steden for å følge den nye DNT-løypa bøyde vi av mot hyttefeltet og fulgte dalen oppover til vi kom inn på løypa igjen. Den første delen egner seg ikke å gå på ski i motbakke, spesielt ikke i litt skrinn snø som vi hadde nå.

Lav desembersol, på vei hjem søndag.
Lav desembersol, på vei hjem søndag. Foto: Axel Bjelke

Oppe på heia kom omsider mørket sigende og GPS og kart måtte tas i bruk for å finne frem i det småkuperte landskapet. Så var det bare å traske i vei med et halvt øye på GPSen og kartet. Først den siste timen måtte lyktene frem for å lyse litt opp foran beina. Den siste biten før hytta bidro månen med stemning og litt lys.

Måneskinn ved Mjåvasshytta.
Måneskinn ved Mjåvasshytta. Foto: Axel Bjelke

I halv syv-tiden ramlet en gjeng inn i den kalde hytta og nå startet jobben med fyring og matlaging, noe vi klarte å bruke sånn ca. tre timer på. Pinnekjøtt og stappe, akkevitt og øl, hu-hei for et etegilde det ble, med riskrem til dessert. Klokken passerte midnatt og vel så det før sistemann hadde køyet. Noe som kanskje bidro til en merkelig hendelse neste morgen. Det var tyst i hytta til nærmere ni – ikke et knyst – når turkoordinator veltet ut av køya, forundret over den tornerosesøvnen som hadde grepet hele turfølget. Det ble en sjeldent avslappet søndags formiddag, noe de fleste sikkert satte pris på.

Etter en diger oppvask og mye rydding og feiing satte omsider følget seg i bevegelse nærmere halv tolv. Audun ville prøve å gå over isen etter å ha sjekket tykkelsen kvelden før. Det virket lovende helt til det bare var femti meter til land, her var det bare å snu ettersom isen ble tynnere. Så da måtte vi gå tilbake over fjellknatten rundt Mjåvatn.

Audun sjekker isen.
Audun sjekker isen. Foto: Axel Bjelke

Turen over Sundstølheia ble en riktig fin søndagstur med strålende, lav vintersol, passe temperatur og bra skiføre. Litt lite snø i visse deler av terrenget gjorde at utforbakkene ble taklet på mange forskjellige måter, med mange forskjellige fallteknikker. Uansett – det gikk kjappere å gå ned fra heia enn opp – og turfølget kom seg ned i skapelig tid. Nå var det bare å kjøre hjem – uten omveier.

Hele gjengen på Sundstølheia.
Hele gjengen på Sundstølheia. Foto: Axel Bjelke

Takk til Audun, Hanne, Kristian, Nina, Toril, Vidar og Unni for en fin tur!

Axel Bjelke, turkoordinator

Kristian fører an.
Kristian fører an. Foto: Axel Bjelke
Fornøyde skiløpere trasker i akkurat passe med snø.
Fornøyde skiløpere trasker i akkurat passe med snø. Foto: Axel Bjelke

Skrevet av Axel Bjelke 11. desember 2017