Turreferat: Førjulstur til Bossbu 12-13. november 2016

Svelingstøylen - på vei hjem fra Bossbu.
Svelingstøylen - på vei hjem fra Bossbu. Foto: Axel Bjelke

Ski eller fjellstøvler? Det var spørsmålet denne gangen og det ble livlig diskutert i bilen når vi parkerte på Berg, rett ved starten på stien. Heldigvis gikk avstemmingen i disfavør turkoordinator som hadde mer tro på skiene, noe som skulle vise seg å være temmelig dødfødt så lite snø som lå i fjellet. Noen partier hadde nok gått fint med ski, men innimellom var det avblåst og mye stein som stakk opp. Det hadde nok gått hardt ut over både ski og skiløper...

Starten på stien til Bossbu. Ikke veldig mye snø her nei.
Starten på stien til Bossbu. Ikke veldig mye snø her nei. Foto: Axel Bjelke

Men alle deltakerne var uansett optimister og gledet seg til å nå Bossbu denne kvelden. Fire var vi blitt (Bjørg Kari, Jorunn, Unni og Axel) etter noen avmeldinger, og klarte også fint å holde gruppen samlet i varierende sikt og etterhvert stupmørke. Månen som denne helgen skulle vise seg rekordstor på flere tiår fikk vi dessverre ikke se så hodelykt ble essensielt utpå ettermiddagen og kvelden. En langtlysende lykt er en fordel når de røde merkene bare såvidt er synlige i mørke og snøvær!

Langs Rennevatnet mot Stavskar.
Langs Rennevatnet mot Stavskar. Foto: Axel Bjelke
En mektig isfoss og lav snøføyke i Stavbrokka. Stemningsfullt i midten av november.
En mektig isfoss og lav snøføyke i Stavbrokka. Stemningsfullt i midten av november. Foto: Axel Bjelke
Unni, Jorunn og Bjørg Kari på vei opp Stavbrokka.
Unni, Jorunn og Bjørg Kari på vei opp Stavbrokka. Foto: Axel Bjelke

Opp stavbrokka og over fjellet forsvant noe av det lave skydekket så lyset skapte et stemningsfullt skifte i det hvite og grå, golde landskapet. Her ble noen så optimistiske at vi like godt skar ut i feil dalsøkk og styrte rett mot Svarvarnuten, helt til kritiske røster begynte å sette spørsmålstegn ved kursen. Den ble korrigert og vi berget med en liten ekstrasløyfe som ikke sinket oss nevneverdig.

Vi nærmer oss det høyeste punktet på ruta.
Vi nærmer oss det høyeste punktet på ruta. Foto: Axel Bjelke

Etterhvert som vi kom ned på det flate partiet fra Svelingstøylen og videre innover ble det mer vassing i snø og hodelyktene måtte frem. Da var det godt å komme frem til Bossbu etter seks og en halv time ute. Her var det flust med gass og ved i annekset og bare å fyre opp i ovnen og finne frem grytene. Det nye annekset har blitt like fint som hovedhytta og størrelsen er også veldig passende for mindre grupper. Effekten på vedovnen var imidlertid litt skuffende, helt til èn plutselig litt senere på kvelden oppdaget at det ikke var satt i glass i døren ut til gangen. Det var ut her varmluften forsvant gjennom den store åpningen... Litt av en overaskelse og godt gjort å ikke ense det! Etter en iherdig innsats med grytene kunne vi dekke på med pinnekjøtt og tilbehør, noe som smakte etter turen over fjellet.

Søndag gikk returen samme veien, og nå var det tyngre å gå etter nattens snøfall. Men hjemlengselen slo inn og turen tilbake gikk en time kjappere, fem og en halv time med en kort rast på Stavskar.

Det nye fine annekset.
Det nye fine annekset. Foto: Axel Bjelke
Tåka henger tungt over Botnsvatnet.
Tåka henger tungt over Botnsvatnet. Foto: Axel Bjelke
En kort stopp på Stavskar – det er godt å få ly for vinden.
En kort stopp på Stavskar – det er godt å få ly for vinden. Foto: Axel Bjelke
Da er det bare resten igjen – etter en kjapp tur innom Stavskar.
Da er det bare resten igjen – etter en kjapp tur innom Stavskar. Foto: Axel Bjelke

Turen hadde gått greit og heldigvis ble DNT Sør sine dystre spådommer gjort til skamme. Vi ble advart med alvorlige formaninger om vanskelige snøforhold, utfordrende navigasjon og lite brensel på hytta. Sistnevnte stemte så absolutt for Stavskar men på Bossbu var det gass og ved i massevis. Det var artig å gå en tur under slike forhold som en ikke opplever så ofte – og det blir sikkert lenge til neste gang. Nå er det skia som skal frem!

Fornøyd hilsen fra turkoordinator Axel Bjelke

Og takk for turen til Bjørg Kari, Jorunn og Unni

Skrevet av Axel Bjelke 9. januar 2017